Videre, da Demetrius hørte at Nikanor og hans hær var blitt drept i kamp, sendte han Bacchides og Alcimus til Judea for andre gang, og med dem den sterkeste delen av hæren hans.

Furthermore, when Demetrius heard the Nicanor and his host were slain in battle, he sent Bacchides and Alcimus into the land of Judea the second time, and with them the chief strength of his host:

De dro på veien som fører til Galgala, og slo leir foran Masaloth, som er i Arbela, og etter at de hadde erobret stedet, drepte de mange mennesker.

Who went forth by the way that leadeth to Galgala, and pitched their tents before Masaloth, which is in Arbela, and after they had won it, they slew much people.

I den første måneden i det hundre og femtandre år slo de leir foran Jerusalem.

Also the first month of the hundred fifty and second year they encamped before Jerusalem:

Derfra flyttet de seg og dro til Berea, med tjue tusen fotsoldater og to tusen ryttere.

From whence they removed, and went to Berea, with twenty thousand footmen and two thousand horsemen.

Judas hadde slått leir ved Eleasa med tre tusen utvalgte menn.

Now Judas had pitched his tents at Eleasa, and three thousand chosen men with him:

Da de så hvor stor den andre hæren var, ble de veldig redde; dermed forlot mange av dem leiren, slik at det bare ble igjen åtte hundre menn.

Who seeing the multitude of the other army to he so great were sore afraid; whereupon many conveyed themselves out of the host, insomuch as abode of them no more but eight hundred men.

Da Judas så at hæren hans forlot ham, og at kampen var på trappene, ble han svært bekymret og nedtrykt, for han hadde ikke tid til å samle dem igjen.

When Judas therefore saw that his host slipt away, and that the battle pressed upon him, he was sore troubled in mind, and much distressed, for that he had no time to gather them together.

Likevel sa han til de som var igjen: La oss reise oss og gå mot våre fiender, kanskje vi kan kjempe mot dem.

Nevertheless unto them that remained he said, Let us arise and go up against our enemies, if peradventure we may be able to fight with them.

Men de frarådet ham og sa: Vi vil aldri klare det; la oss heller redde våre liv, og senere vende tilbake med våre brødre og kjempe mot dem, for vi er så få.

But they dehorted him, saying, We shall never be able: let us now rather save our lives, and hereafter we will return with our brethren, and fight against them: for we are but few.

Da sa Judas: Gud forby at jeg skulle gjøre dette og flykte fra dem; om vår tid er kommet, la oss dø modig for våre brødre og ikke besudle vår ære.

Then Judas said, God forbid that I should do this thing, and flee away from them: if our time be come, let us die manfully for our brethren, and let us not stain our honour.

Med det rykket Bacchides' hær ut fra leirene sine og stilte seg opp mot dem; deres ryttere var delt i to tropper, og deres steinkastere og bueskyttere gikk foran hæren, og de som gikk i forreste rekke var alle mektige menn.

With that the host of Bacchides removed out of their tents, and stood over against them, their horsemen being divided into two troops, and their slingers and archers going before the host and they that marched in the foreward were all mighty men.

Bacchides var i høyre flanke, så hæren rykket fram fra begge sider og blåste i sine trompeter.

As for Bacchides, he was in the right wing: so the host drew near on the two parts, and sounded their trumpets.

Også Judas' side blåste i sine trompeter, så jorden ristet ved lyden fra armeene, og slaget varte fra morgen til kveld.

They also of Judas' side, even they sounded their trumpets also, so that the earth shook at the noise of the armies, and the battle continued from morning till night.

Da Judas merket at Bacchides og styrken til hans hær var på høyre side, tok han med seg alle de tapre mennene.

Now when Judas perceived that Bacchides and the strength of his army were on the right side, he took with him all the hardy men,

De overmannet høyre flanke og forfulgte dem til fjellet Azotus.

Who discomfited the right wing, and pursued them unto the mount Azotus.

Men da de på venstre flanke så at de på høyre var slått tilbake, fulgte de etter Judas og dem som var med ham, tett i hælene bakfra.

But when they of the left wing saw that they of the right wing were discomfited, they followed upon Judas and those that were with him hard at the heels from behind:

Derfor ble det en hard kamp, så mange ble drept på begge sider.

Whereupon there was a sore battle, insomuch as many were slain on both parts.

Judas ble også drept, og resten flyktet.

Judas also was killed, and the remnant fled.

Da tok Jonathan og Simon sin bror Judas og begravde ham i deres fedres grav i Modin.

THen Jonathan and Simon took Judas their brother, and buried him in the sepulchre of his fathers in Modin.

Dessuten klaget de over ham, og hele Israel holdt stor sørg over ham og sørget mange dager og sa:

Moreover they bewailed him, and all Israel made great lamentation for him, and mourned many days, saying,

Hvordan er den tapre mannen falt, som befridde Israel!

How is the valiant man fallen, that delivered Israel!

Når det gjelder de andre tingene om Judas og hans kriger, og de edle gjerningene han gjorde og hans storhet, er de ikke skrevet: for de var svært mange.

As for the other things concerning Judas and his wars, and the noble acts which he did, and his greatness, they are not written: for they were very many.

Etter Judas' død begynte de onde å vise seg fram i alle Israels kyster, og slike som utøvde urettferdighet reiste seg.

Now after the death of Judas the wicked began to put forth their heads in all the coasts of Israel, and there arose up all such as wrought iniquity.

I de dagene var det også en svært stor hungersnød, som gjorde at landet gjorde opprør og gikk sammen med dem.

In those days also was there a very great famine, by reason whereof the country revolted, and went with them.

Da valgte Bacchides de onde mennene og gjorde dem til herrer over landet.

Then Bacchides chose the wicked men, and made them lords of the country.

Og de gjorde undersøkelser og leting etter Judas' venner, og brakte dem til Bacchides, som tok hevn over dem og behandlet dem uverdig.

And they made enquiry and search for Judas' friends, and brought them unto Bacchides, who took vengeance of them, and used them despitefully.

Så stor var lidelsen i Israel, slik det ikke hadde vært siden en profet ikke hadde blitt sett blant dem.

So was there a great affliction in Israel, the like whereof was not since the time that a prophet was not seen among them.

På grunn av dette kom alle Judas' venner sammen og sa til Jonathan:

For this cause all Judas' friends came together, and said unto Jonathan,

Siden din bror Judas døde, har vi ingen mann som ham til å gå mot våre fiender, og Bacchides, og mot dem av vår nasjon som er motstandere mot oss.

Since thy brother Judas died, we have no man like him to go forth against our enemies, and Bacchides, and against them of our nation that are adversaries to us.

Derfor har vi i dag valgt deg til å være vår leder og kaptein i hans sted, så du kan kjempe våre kamper.

Now therefore we have chosen thee this day to be our prince and captain in his stead, that thou mayest fight our battles.

Med dette tok Jonathan styringen over seg på den tiden og reiste seg i stedet for sin bror Judas.

Upon this Jonathan took the governance upon him at that time, and rose up instead of his brother Judas.

Men da Bacchides fikk vite dette, forsøkte han å drepe ham.

But when Bacchides gat knowledge thereof, he sought for to slay him

Da flyktet Jonathan og hans bror Simon og alle som var med ham, til villmarken i Thekoa og slo leir ved Asfar-vannet.

Then Jonathan, and Simon his brother, and all that were with him, perceiving that, fled into the wilderness of Thecoe, and pitched their tents by the water of the pool Asphar.

Da Bacchides hørte dette, kom han nær Jordan med hele hæren sin på sabbaten.

Which when Bacchides understood, he came near to Jordan with all his host upon the sabbath day.

Nå hadde Jonathan sendt sin bror Johannes, en leder blant folket, for å be vennene Nabateerne om å la dem lagre sine eiendeler hos dem, da de hadde mye.

Now Jonathan had sent his brother John, a captain of the people, to pray his friends the Nabathites, that they might leave with them their carriage, which was much.

Men Jambris-barnene kom ut fra Medaba og tok Johannes og alt han hadde, og drog sin vei med det.

But the children of Jambri came out of Medaba, and took John, and all that he had, and went their way with it.

Etter dette kom det bud til Jonathan og hans bror Simon at Jambris-barnene holdt et stort bryllup, og brakte bruden fra Nadabatha med en stor følgeskare, som var datteren til en av de store fyrstene i Kanaans land.

After this came word to Jonathan and Simon his brother, that the children of Jambri made a great marriage, and were bringing the bride from Nadabatha with a great train, as being the daughter of one of the great princes of Chanaan.

Derfor husket de John, sin bror, og dro opp og gjemte seg under dekke av fjellet.

Therefore they remembered John their brother, and went up, and hid themselves under the covert of the mountain:

Der løftet de øynene opp og så, og se, det var stor ståk og mange eiendeler; og brudgommen kom fram, og hans venner og brødre for å møte dem med trommer og musikkinstrumenter, og mange våpen.

Where they lifted up their eyes, and looked, and, behold, there was much ado and great carriage: and the bridegroom came forth, and his friends and brethren, to meet them with drums, and instruments of musick, and many weapons.

Da reiste Jonathan og de som var med ham seg mot dem fra der de lå i bakhold, og drepte mange av dem slik at mange falt døde, og resten flyktet opp i fjellet, og de tok alt deres bytte.

Then Jonathan and they that were with him rose up against them from the place where they lay in ambush, and made a slaughter of them in such sort, as many fell down dead, and the remnant fled into the mountain, and they took all their spoils.

Slik ble ekteskapet vendt til sorg, og lyden av deres melodi til klage.

Thus was the marriage turned into mourning, and the noise of their melody into lamentation.

Da de hadde hevnet sin brors blod fullt ut, vendte de tilbake til sumpene ved Jordan.

So when they had avenged fully the blood of their brother, they turned again to the marsh of Jordan.

Nå da Bacchides hørte dette, kom han på sabbaten til breddene av Jordan med en stor styrke.

Now when Bacchides heard hereof, he came on the sabbath day unto the banks of Jordan with a great power.

Da sa Jonathan til sitt følge: La oss nå gå opp og kjempe for våre liv, for det er ikke slik med oss i dag som før.

Then Jonathan said to his company, Let us go up now and fight for our lives, for it standeth not with us to day, as in time past:

For se, kampen står foran oss både foran og bak, og vannet i Jordan på den ene og den andre siden, sumpene også og skogen, det er heller ikke plass til å vike til side.

For, behold, the battle is before us and behind us, and the water of Jordan on this side and that side, the marsh likewise and wood, neither is there place for us to turn aside.

Rop derfor nå til himmelen, så dere kan bli befridd fra deres fienders hånd.

Wherefore cry ye now unto heaven, that ye may be delivered from the hand of your enemies.

Med det gikk de inn i kampen, og Jonathan strakte ut hånden for å slå Bacchides, men han trakk seg tilbake fra ham.

With that they joined battle, and Jonathan stretched forth his hand to smite Bacchides, but he turned back from him.

Da Jonathan og de som var med ham hoppet i Jordan og svømte over til den andre bredden; imidlertid gikk ikke de andre over Jordan til dem.

Then Jonathan and they that were with him leapt into Jordan, and swam over unto the other bank: howbeit the other passed not over Jordan unto them.

Slik ble omtrent tusen menn av Bacchides' side drept den dagen.

So there were slain of Bacchides' side that day about a thousand men.

Deretter vendte Bacchides tilbake til Jerusalem og reparerte de sterke byene i Judea; fortet i Jeriko, Emmaus og Bet-Horon, og Betel, Thamnatha, Pharaton, og Taphon, disse styrket han med høye murer, med porter og med stenger.

Afterward returned Bacchides to Jerusalem and repaired the strong cites in Judea; the fort in Jericho, and Emmaus, and Bethhoron, and Bethel, and Thamnatha, Pharathoni, and Taphon, these did he strengthen with high walls, with gates and with bars.

Og i dem satte han en garnison, så de kunne gjøre ondt mot Israel.

And in them he set a garrison, that they might work malice upon Israel.

Han befestet også byen Bet-Sura, Gazera og tårnet, og satte styrker i dem med forsyninger av mat.

He fortified also the city Bethsura, and Gazera, and the tower, and put forces in them, and provision of victuals.

I tillegg tok han sønnene til de fornemste mennene i landet som gisler, og satte dem i tårnet i Jerusalem for å bli bevoktet.

Besides, he took the chief men's sons in the country for hostages, and put them into the tower at Jerusalem to be kept.

I det hundre og femti og tredje år, i den andre måneden, befalte Alcimus at muren i den indre forgården i helligdommen skulle rives ned; han rev også ned profetenes verker.

Moreover in the hundred fifty and third year, in the second month, Alcimus commanded that the wall of the inner court of the sanctuary should be pulled down; he pulled down also the works of the prophets

Og da han begynte å rive ned, ble Alcimus plaget, og hans gjerninger ble hindret: for hans munn ble stengt, og han ble grepet av lammelse, så han ikke kunne si noe mer, eller gi ordre om sitt hus.

And as he began to pull down, even at that time was Alcimus plagued, and his enterprizes hindered: for his mouth was stopped, and he was taken with a palsy, so that he could no more speak any thing, nor give order concerning his house.

Så døde Alcimus på den tiden med store pinsler.

So Alcimus died at that time with great torment.

Da Bacchides så at Alcimus var død, vendte han tilbake til kongen, hvorpå landet Judea fikk to års hvile.

Now when Bacchides saw that Alcimus was dead, he returned to the king: whereupon the land of Judea was in rest two years.

Da holdt alle de ugudelige råd og sa: Se, Jonathan og hans følge lever i fred og bekymringsløshet; nå vil vi derfor bringe Bacchides hit, som skal ta dem alle på én natt.

Then all the ungodly men held a council, saying, Behold, Jonathan and his company are at ease, and dwell without care: now therefore we will bring Bacchides hither, who shall take them all in one night.

Så dro de og rådførte seg med ham.

So they went and consulted with him.

Deretter dro han avgårde med en stor hær, og sendte brev i hemmelighet til sine tilhengere i Judea om at de skulle ta Jonathan og dem som var med ham; men de klarte det ikke, fordi deres råd var tydelig for dem.

Then removed he, and came with a great host, and sent letters privily to his adherents in Judea, that they should take Jonathan and those that were with him: howbeit they could not, because their counsel was known unto them.

Derfor tok de mennene i landet, som var forfattere av den ondskapen, omtrent femti personer, og drepte dem.

Wherefore they took of the men of the country, that were authors of that mischief, about fifty persons, and slew them.

Deretter dro Jonathan, Simon og de som var med ham, til Betbasi, som er i villmarken, og de reparerte nedfallet der og gjorde det sterkt.

Afterward Jonathan, and Simon, and they that were with him, got them away to Bethbasi, which is in the wilderness, and they repaired the decays thereof, and made it strong.

Da Bacchides visste om dette, samlet han hele hæren sin og sendte bud til dem i Judea.

Which thing when Bacchides knew, he gathered together all his host, and sent word to them that were of Judea.

Så dro han og beleiret Betbasi, og de kjempet mot det i lang tid og laget krigsmaskiner.

Then went he and laid siege against Bethbasi; and they fought against it a long season and made engines of war.

Men Jonathan forlot sin bror Simon i byen og dro selv ut i landet, og med et visst antall dro han ut.

But Jonathan left his brother Simon in the city, and went forth himself into the country, and with a certain number went he forth.

Og han slo Odonarkes og hans brødre og Phasirons barn i deres telt.

And he smote Odonarkes and his brethren, and the children of Phasiron in their tent.

Og da han begynte å slå dem og kom opp med sine styrker, dro Simon og hans følge ut av byen og brente opp krigsmaskinene,

And when he began to smite them, and came up with his forces, Simon and his company went out of the city, and burned up the engines of war,

Og kjempet mot Bacchides, som ble slått av dem, og de påførte ham stor skade; for hans råd og strev var forgjeves.

And fought against Bacchides, who was discomfited by them, and they afflicted him sore: for his counsel and travail was in vain.

Derfor ble han svært sint på de onde mennene som ga ham råd om å komme inn i landet, så han drepte mange av dem, og bestemte seg for å vende tilbake til sitt eget land.

Wherefore he was very wroth at the wicked men that gave him counsel to come into the country, inasmuch as he slew many of them, and purposed to return into his own country.

Da Jonathan visste om dette, sendte han ambassadører til ham for å inngå fred med ham og få overlevert sine fanger.

Whereof when Jonathan had knowledge, he sent ambassadors unto him, to the end he should make peace with him, and deliver them the prisoners.

Dette godtok han, og gjorde som han ble bedt om, og sverget til ham at han aldri skulle skade ham alle hans livsdager.

Which thing he accepted, and did according to his demands, and sware unto him that he would never do him harm all the days of his life.

Da han hadde gitt tilbake fangene han hadde tatt tidligere fra landet Judea, vendte han og dro til sitt eget land, og kom aldri mer inn i deres grenser.

When therefore he had restored unto him the prisoners that he had taken aforetime out of the land of Judea, he returned and went his way into his own land, neither came he any more into their borders.

Slik opphørte sverdet fra Israel, men Jonathan bodde i Makmas og begynte å styre folket; og han ødela de ugudelige mennene ut av Israel.

Thus the sword ceased from Israel: but Jonathan dwelt at Machmas, and began to govern the people; and he destroyed the ungodly men out of Israel.